Mens filmverdenen forbereder seg på Oscar-utdelingen, kan Norge feire en historisk suksess med Joachim Triers «Affeksjonsverdi», som spås å vinne minst én pris. Samtidig preges Hollywood av en påfallende politisk taushet, til tross for at flere av årets nominerte filmer er skarpt samfunnskritiske.

«Affeksjonsverdi» med ni nominasjoner

Den norske filmen «Affeksjonsverdi» har sikret seg hele ni Oscar-nominasjoner, et imponerende antall som plasserer den blant de største favorittene i flere kategorier. Fra takterrassene i Los Angeles, hvor temperaturen kryper opp mot behagelige 25 grader, spår Hollywoods fremste eksperter at filmen vil ta med seg minst én statuett hjem.

Scott Feinberg, den profilerte programlederen og Oscar-journalisten fra The Hollywood Reporter, uttaler at hans spådom er at «Affeksjonsverdi» sannsynligvis vinner. Han mener filmen ser ut til å ha mer støtte blant akademimedlemmene. Feinberg legger til at filmen personlig er hans favoritt fra 2025 og at han elsket den.

Clayton Davies, Chief Awards Editor i Variety, deler Feinbergs optimisme. Han er overbevist om at «Affeksjonsverdi» til syvende og sist kommer til å gå av med seieren. Begge ekspertene, med årevis av Oscar-erfaring og tett kontakt med stemmegivere fra Oscar-akademiet, peker på at filmen ligger spesielt godt an i kategoriene «beste internasjonale film» og «beste originalmanus».

Filmens ni nominasjoner inkluderer «Beste film», «Beste internasjonale film», «Beste originalmanus» for Joachim Trier og Eskil Vogt, «Beste regi» for Joachim Trier, «Beste kvinnelige hovedrolle» for Renate Reinsve, «Beste kvinnelig birolle» for Inga Ibsdotter Lilleaas og Elle Fanning, «Beste mannlig birolle» for Stellan Skarsgård og «Beste klipp» for Olivier Bugge Coutté. Dette brede spekteret av nominasjoner understreker filmens allsidighet og kvalitet.

Renate Reinsves reise fra Solbergelva til Hollywood

Blant de nominerte skuespillerne er Renate Reinsve (38) fra Solbergelva i Drammen en av de mest omtalte. Hennes tolkning av Nora Borg i «Affeksjonsverdi» har høstet enorm anerkjennelse internasjonalt. Clayton Davies beskrev Reinsves prestasjon som banebrytende, og uttalte at hun hadde satt standarden for «beste kvinnelige hovedrolle» da han så filmen første gang.

Reinsves vei fra det lille tettstedet utenfor Drammen, som hun selv har beskrevet som et sted med «én butikk og én bensinstasjon», til Hollywoods glitrende rampelys, er en historie om utholdenhet og talent. Hun forteller til Drammens Tidende at det er vanskelig å sette ord på det å oppleve denne nye stjernetilværelsen, og at hun ikke helt skjønner hva som skjer. Hun har uttrykt et ønske om å forbli seg selv og holde seg på jorda, selv om hun erkjenner at det er andre som må bedømme om hun lykkes med det.

Oppveksten i Solbergelva var preget av flytting, da familien hennes, som var i byggebransjen, stadig bygde nye hus. Reinsve har fortalt at hun «alltid var på en byggeplass». I et miljø uten tilgang til kunst eller kultur, fant hun sine egne veier. Hun prøvde seg i speideren, men sluttet etter bare to uker fordi hun ikke passet inn. Hun reflekterte over sin korte speiderkarriere til Variety, og spurte hvorfor et fuglehus ikke kunne ha fem vinduer, og at hun alltid prøvde å gjøre ting litt annerledes. Mens jevnaldrende hørte på Backstreet Boys, lyttet Reinsve til Pink Floyd og interesserte seg for filosofi, noe som gjorde at hun ikke var «den kuleste jenta i Solbergelva».

Til tross for den formidable innsatsen i «Affeksjonsverdi» og den internasjonale hyllesten, spår ekspertene at Renate Reinsve neppe vil vinne prisen for «beste kvinnelige hovedrolle» i år. Konkurransen er knallhard, og irske Jessie Buckley, som har sanket priser for sin rolle i «Hamnet», inkludert Golden Globe, Critics’ Choice Award, BAFTA og Actor Award, regnes som storfavoritt. Davies forklarer at det faktum at Reinsve ikke engang ble nominert til Actor Award (tidligere SAG) har ødelagt sjansene hennes, da ingen i moderne tid har vunnet Oscar uten en slik nominasjon.

Hollywoods politiske paradoks

Mens den norske filmen skaper begeistring, hersker en mer dempet stemning rundt politiske uttalelser i Hollywood. Til tross for at flere av årets Oscar-nominerte filmer er tydelig politiske, er det lite snakk om politikk i bransjen. Filmer som «One Battle After Another», med Leonardo DiCaprio i hovedrollen, skildrer et dystopisk USA hvor revolusjonære aktivister kjemper mot fascistiske immigrasjonsmyndigheter og hvit makt. Sean Penns karakter, oberst Lockjaw, bærer en slående likhet med tidligere president Donald Trumps omstridte grensesjef Gregory Bovino.

En annen politisk ladet film er «Sinners», som utspiller seg i segregert Mississippi i 1932. Her angriper hvite vampyrer svarte blues-musikere og stjeler sjelen fra musikken deres. Denne filmen tematiserer åpenbart problemstillinger knyttet til Black Lives Matter-bevegelsen.

Likevel er den politiske debatten rundt Oscar-utdelingen langt mindre intens enn forventet, ifølge Stephen Galloway, fakultetsleder ved filmstudiet ved Chapman University og tidligere sjefredaktør for The Hollywood Reporter. Han hadde forventet en langt mer politisk opptrapping gitt filmenes innhold. Galloway påpeker at selv om filmer som «Sinners» og «One Battle After Another» har klare politiske budskap, har debatten vært overraskende lavmælt.

Fryktkultur og økonomiske utfordringer

Galloway mener at Hollywood er preget av en «fryktkultur», og at folk er redde for å uttale seg politisk. Han beskriver bransjen som å være i nedgangstider, både når det gjelder politiske ideer, økonomi og filmskaping. Dette har skapt et klima hvor det er blitt «farligere å stå i frontlinjen» med sterke meninger.

Flere faktorer bidrar til denne berøringsangsten. Hollywood sliter med en dyp økonomisk krise, et politisk splittet publikum, sterke markedskrefter og strenge reguleringer. Disse forholdene gjør at bransjen, som tradisjonelt har vært ekstremt anti-Trump, nå er mer konfliktsky enn noen gang. I fjor fikk Oscar-utdelingen kritikk for å være blottet for politikk, med påstander om at utdelingen bevisst forsøkte å tone ned politiske budskap. Galloway tror den samme tendensen vil fortsette i år.

Spørsmålet mange stiller seg er om noen vil tørre å bruke sin Oscar-tale til et politisk stikk under utdelingen i Los Angeles. Det mest politiske innslaget kan ende opp med å bli hyllesten av Trump-kritikeren Rob Reiner, i en bransje som kjemper med å finne sin stemme i et stadig mer polarisert samfunn og en krevende økonomisk virkelighet.

Den vedvarende usikkerheten rundt politiske ytringer ved årets Oscar-utdeling reflekterer Hollywoods dypere utfordringer i en tid med økonomisk press og økt samfunnspolarisering.